Broderstad-kofta / Dievdogákti ja vuoddagat Skáiddis Skániin

Kofta forteller hvem du er og hvor du kommer fra. / Gákti muitala guhtes don leat ja goas boađát.

Koftetradisjon i Sør-Troms

Koftetradisjonen i vårt område er svært lang. Når vi ser på Skjoldehamndrakten, som er cirka 1000 år gammel, er det åpenbare likheter med senere samisk koftetradisjon, selv om vi ikke vet sikkert hvilken etnisk tilhørighet personen som brukte Skjoldehamndrakten hadde. I Sør-Troms har samene vært tilpasset en næringsutnyttelse som sjøsamer eller reindriftsa mer siden middelalderen. Den koftetradisjonen som vi ser i denne utstillingen har derfor svært lange røtter. Koftene som vi stiller ut på Trondenes Historiske Senter har vært brukt av både bøndene i markebygdene og av reindriftssamene. Disse koftene følger en kulturtradisjon som strekker seg øst-vest, slik at det er nært slektskap med tilsvarende koftetradisjon på svensk side ved Torneträsk og Jukkasjärvi, mens det er større forskjeller nordover til Finnmark. Karakteristisk for koftene i vårt område er beskjeden bruk av sølvpynt, mens det i andre områder er svært utbredt.

Utforming og pynt er også endret over tid. Når det gjelder luene er kasjetten (lueskyggen), kommet inn som et nytt trekk rundt 1900. Også dusken på lua har endret seg og er i dag mye større enn den var for rundt 100 år siden. Til forskjell til de norske bunadene, som er festantrekk og brukes ved spesielle anledninger, er koftene i mye større grad hverdagsantrekk. Dette var de klærne folk hadde og brukte, noe som vises i utstillingen, her er mange slitte plagg. Et annet skille fra de norske bunadene er at koftetradisjonen er en mye mer levende tradisjon. Elementer fra koftene settes sammen på ny og kombineres med andre klær, og det kan brukes helt andre farger enn de tradisjonelle. Dette skjer imidlertid ikke uten regler og kunnskap. Det er stor takhøyde for å utvikle, modernisere, leke med farger og så videre, men det regnes som svært uheldig å blande ulike koftetradisjoner. Man kan ikke ta ei lue fra en tradisjon og ha til ei kofte fra en annen tradisjon. Koftene er i dag en av de sterkeste markørene for samisk identitet. Kofta forteller hvem du er og hvor du kommer fra, detaljene kan til og med si hvem som har sydd kofta. Kofta representerer også en håndverkertradisjon, mye samisk duodjie (håndverk), er knyttet til kofteproduksjon. Kofta kan være et politisk signal, og gjennom moderne stoff og fargekombinasjoner representerer den nåtiden og gir signaler om fremtiden. Koftebruken følger med tiden.

Foto: Mannskofte fra Skáidi / Broderstad i Skånland

Kofta på bildet tilhørte Anders Andersen Broderstad, født 1862, død 1940. Kofta er hans siste kofte, sydd kanskje rundt 1920 av hans kone, Ane Broderstad. Ane var fra Vassdalen, det  er sannsynligvis derfor krysset i halsen er brodert med ullgarn.

På bildet ser vi fra venstre: Ann Ragnhild Broderstad, Erna Broderstad og Else Grethe Broderstad. Bak: Elise Marie Nilssen-Broderstad. Anders Andersen Broderstad er bestefar til Erna.

Utstilling 03.02-03.03.2019: Les mer om kofteutstillingen og "Follow Arctic Fashion" her

Gákteárbevierru Oarje-Romssas

Dán guovllus lea hui guhkes gákteárbevierru. Go geahččá Skjoldehamnbiktasa, midja lea sullii 1000 jagi boaris, de das leat čalbmáičuohcci aktasašvuođat sámi gákteárbevieruin, vaikko mii eat dieđe sihkkarit makkár čearddalaš gullevašvuohta Skjoldehamnbiktasa geavaheaddjis lei. Oarje-Romssa sámit leat eallán mearrasápmin ja/vai boazosápmin gaskaáiggi rájis. Gákteárbevierru mii oidno dán vuosehusas lea danin boaris. Gávttit mat vuosehuvvojit dánne leat geavahuvvon sihke márkosámi boanddain ja bohcco-sámiin. Gávttit leat oassin kulturárbevierus mii gávdno mearragáttis ja lulás, nu ahte lea nanu huolkevuohta sullasaš gákteárbevirrui Ruoha bealde, Čohkkirasa ja Durdnosa guovlluin. Nuortaguvlui Finnmárkui leat vas stuorit erohusat. Min guovllu gávttiid erenoamášvuohta lea unnán silbahearva. Ieža guovlluin silbahearva lea vas hui dábálaš. 

Hápmi ja herven lea nai molsun áiggi mielde. Dievdogahpiris lea gamša ođđa hutkos midja iđii birralis 1900. Maiddái diehppi lea rievdan čuohti jahkái, ja lea odne holu stuorit. Norgga bunadat leat ávvobiktasat mat geavahuvvojit dušše earenoamáš doaluin, muhto gákti lea eanet beaivválaš bivttas. Dat ledje olbmo árgabeaibiktasat nai. Vuosehusas dát boahtá ovdan, dáppe leat máŋga gollan biktasa. Nubbi erohus bunadárbevierus lea ahte gákteárbevierru lea heanut ealli. Gákteoasit máhttet ođđasit hábmejuvvot ja seaguhuvvot iežá biktasiiguin, ja máhttá geavahit iežá ivnniid go árbevirolaš ivnnit. Muhto dat ii máhte dáhpáduvvat máhtu ja njuolggadusaid gehtte. Lea dávjá ortnegis ođasmahttit, stoahkat ivnniiguin ja nu viidásit, muhto adno heittogin seaguhit iešguđet gáktemálliid. Ii geava váldit gahpira nuppi gákteguovllus ja geavahit ovttas nuppi guovllu gávttiin. Odne gákti lea akta dáin deháleamos sámi identitehtamearkkain. Gákti muitala guhtes don leat ja goas boađát. Herven- ja goarrunvuohki soaitá muitalit guhtes lea gávtti gorron. Gákti maid ovddasta duojárárbevieru, holu sámi duodji gullá gáktegoarrumii. Gákti máhttá leahkit politihkalaš cealkán, ja ođđaáigásaš diŋggaiguin ja ivdneseaguhusaiguin dat muitala dálááiggi birra seammás go einnosta boahtteáiggi. Gáktegeavaheapmi čuvvo áiggi. 

Foto: Dievdogákti ja vuoddagat Skáiddis Skániin

Dát gákti gulai Anders Andersen Broderstadii, riegádan 1862, jápmán 1940. Dát gákti lea su maŋemus gákti, ja lea suige gorrojuvvon birralis 1920. Su geret, Ane Broderstad, goarui dan. Ane lei Áravuomis eret, ja lea árvideamis danin rukses suorri čeabehis lea broderejuvvon ulloláiggiin. 

Gutut: Ann Ragnhild Broderstad, Erna Broderstad, Else Grethe Broderstad. Bahta: Elise Marie Nilssen-Broderstad.

čájáhus 03.02-03.03.2019: «Koftetradisjoner i Sør-Troms/ Gákteárbevierut Lulli Romssas» og «Following Arctic Fashion»

 

 

 

Nyhetsarkiv

Outsider Art Fair Paris 2019

Denne helgen var Trastad samlinger på Outsider Art Fair i Paris

Sør-Troms Museum på filmfestival

Denne uken har Sør-Troms Museum bidradd til filmfestivalen AMIFF i Harstad.

Barnas Middelaldergård - "Juniorklubben"

Et nytt tilbud ved Trondenes Historiske Senter for deg mellom 9-11 år!

Mønstret på "Anna Rogde"

Nautikk studenter fra UIT har vært en uke ombord og lært om blant annet sjømannskap og praktisk båthåndtering

Nordisk Gaffelriggseminar 2019

Værgudene var i godlune da Nordisk Gaffelriggseminar 2019 gikk av stabelen i helgen. 

Artikkel i Fagbladet

Les om byggingen av stavkirken til Trondenes Middelaldergård

Nordisk Gaffelriggseminar 2019

Nordisk Gaffelriggseminar arrangeres for første gang i Nord-Norge.

Lyst å mønstre på Anna Rogde?

Lær å seile - helt gratis! Sammen med Anna Rogdes venner inviterer vi til ukentlige seilkvelder.

Drømmestart

Trondenes Historiske Senter har hatt en drømmestart etter at middelaldergården ble åpnet 23.juni. 

"Anna Rogde" på 5-ukerstur

"Anna" seiler til Trænafestivalen og Forbundets Kystens Landsstevne.