Trondenes Historiske Senter

Lokalhistorien fra vår fjerne fortid og fram til moderne tid med hovedvekt på vikingtid og middelalder.

Trondenes Historiske Senter ligger 3 km utenfor Harstad sentrum i idylliske og historiske omgivelser.
Gjennom museets hovedutstilling "med kors og sverd gjennom 1000 år" viser vi lokalhistorien fra vår fjerne fortid og fram til moderne tid med hovedvekt på vikingtid og middelalder.

Med kors og sverd gjennom 1000 år

Trondenes Historiske Senter ligger 3 km utenfor Harstad sentrum i idylliske og historiske omgivelser. Gjennom museets hovedutstilling "med kors og sverd gjennom 1000 år" viser vi lokalhistorien fra vår fjerne fortid og fram til moderne tid med hovedvekt på vikingtid og middelalder, vår stolte historie. Men vi forteller også om vår vonde historie på Trondenes, med andre verdenskrig og sovjetisk krigsfangeleir.

Booking

Spis godt, hør historier fra fordums tider og nyt kvelden sammen med andre.

Spør oss om tilbud på utstillinger, mat og omvisning! 

Tel: 77 01 83 80 // 975 84 803
epost: booking@stmu.no

Ha en historisk dag!

Historiske Trondenes

Historiske Trondenes

I 2017 inviterer vi til familiefestivalen Historiske Trondenes fra søndag 27. august til søndag 3. september.

Historiske Trondenes - opplev 1000 år på en uke! En festival for barn, ungdom og voksne, med hele Trondenes som arena. Årets tema er "krig og fred" - gjennom vikingtid, middelalder, 2. verdenskrig og frem til i dag. 

 

 

 

Alt om trondenes

Asbjørn Selsbane fra Trondenes

Asbjørn arvet den store gården på Trondenes 18 år gammel. På grunn av kongens forbud mot å føre korn til Hålogaland dro han i 1022 med en byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgsson.

På tur heim ble han overmannet av Tore Sel, kongens mann på Avaldsnes, som tok fra han last og seil. Året etter dro Asbjørn med langskipet sitt og 90 mann for å hevne.

Skjærtorsdag kveld hogg han hodet av Tore Sel foran øynene på kongen i kongsgården på Karmøy. Ved hjelp av Erling Skjalgsson og 1500 vel væpna menn slapp Asbjørn unna med livet men måtte ta Tore Sels plass på Avaldsnes. Asbjørn fikk dra heim til Trondenes men trosset kongen og vendte aldri tilbake til Karmøy.

På vei hjem fra Vågan 1024 møtte han to av kongens menn, som kastet et spyd fra det ene skipet til det andre og drap Asbjørn. Han ble ført til Trondenes der mora hans, den mektige Sigrid ga spydet som hadde drept han til Tore Hund med følgende ord:

”Her er det spydet som stod igjennom Asbjørn, sønnen min, og det er blod på det ennå, så det blir lettere for deg å huske hvordan det høver i det såret du så på Asbjørn, din brorsønn. Om du vil gjøre et karsstykke nå, så lot du dette spydet gå ut av hendene slik at det kom til å stå i brystet på Olav Digre. Og det sier jeg, du skal være hver manns niding om du ikke hevner Asbjørn.”

Tore Hund drepte senere Karle med spydet Selshevneren og i slaget på Stiklestad ga han Kong Olav banesåret med ett spyd opp under brynja.

Før Stiklestadslaget sa Tore Hund: «Jeg minnes nok de menn jeg har mistet, kong Olav har tatt livet av fire menn som alle sammen var gjæve i stilling og ætt: Asbjørn, brorsønnen min, Tore og Grotjard, søstersønnene mine, og Olve, far deres, og alle disse skylder jeg å hevne.»

Les mer i Snorres kongesagaer.

Norges eldste seil !

En dag i 1989 ble noen rester av brunt ullstoff hentet ut av mørket på loftet i Trondenes kirke. I kirketaket var stoffet brukt som skarsi -tetningsmateriale i bordskjøtene i taktroa. Nærmere studier viste at det dreier seg om 100 m² vadmelstoff laget for 600-700 år siden.

Både Gulatingsloven og Magnus Lagabøters landslov pålegger folket å oppbevare seil og utstyr til leidangskipene i kirkene. Ordningen med leidangskip var et forsvarssystem som var levende i Nord-Norge helt fram til 1700 -tallet. Vestveggen på Trondenes kirke viser åpninger i loftshøyde som kan knyttes til inn og utlastning av et seil.

Håndverksregisteret ved De Sandvigske Samlinger hadde på begynnelsen av 1990 tallet et program som gikk på byggeteknikk. Ved et rent tilfelle fant to av medarbeiderne ullstoffet da de undersøkte takverket i Trondenes kirke i 1989. Taket i Trondenes kirke et sulagt bordtak. Senere er det tekket med takstein, men under ligger det opprinnelige taket intakt. I endeskjøtene av bordene ligger ullstoffet i en blanding av leire og tjære.

Da det viste seg at stoffet stammet fra et ullseil var spenningen stor om dette kunne være det dårlige seilet Asbjørn Selsbane fikk av Tore Sel etter at han hadde tatt Asbjørns gode seil ! Imidlertid kunne karbon 14 dateringene avkrefte en slik teori. Flere dateringer ble foretatt og de samlet seg rundt 1390-1400 e.Kr.

Ullstoffet ble tidlig tolket som et seil, og ut fra skjæringen på stoffet mot sømmene er det klart at det ikke har vært rektangulært. Trondenes-seilet representerer restene av en svært gammel tradisjon. Basert på gammel kunnskap fra Shetland, Færøyene og kystnorge ble seilet rekonstruert av Amy Lightfoot. To seil ble laget, et til tendringen "Sara Kjerstine" og et til Skudelev 3 kopien "Sif Ege". Ulla ble tatt fra utegangar-sau og den videre prosessen fram mot ferdig seil ble gjort på tradisjonelt vis.

Altevågen

Navnet Altevågen er trolig etter gammelnorsk alptr som betyr svane. Altevågen er altså "svanevågen", eller "vågen der svanene holder til".

Det beste utsynet over området får man fra Prekestolen. Denne fremskytende berghyllen gir et flott overblikk over vågen og Toppsundet. En informativ tavle gir forklaringer til landskapet og navn på de områder og fjelltopper en se fra dette utkikkspunktet.

Nede på strandflaten ligger fornminnene som knytter denne idylliske plassen til Snorres saga om Olav den hellige samt nyere tids kulturminner som tufter etter kirkestue og naust.

Nausttufter fra vikingtid

Det er svært få plasser hvor en kan knytte fortidsminner så nært til Snorres sagaer som i Altevågen på Trondenes. De to store nausttuftene spiller en viktig rolle i Trondenes sin historie.

Tuftene ligger 40 meter fra hverandre og har opprinnelig vært 18 og 30 meter lange med innvendig bredde på omlag 3 meter. Det som idag fremstår som u-formede jordvoller er restene av veggene i naustene. Disse har vært laget av torv og stein som støtte for taksperrene. Det er fascinerende at størrelsen på de to naustene stemmer så godt med sagabeskrivelsene av Asbjørn Selsbane og hans to skip. "Stornaustet" på 30 meter har rommet et skip av store dimensjoner. Det bekrefter at Trondenes var en høvdinggård i vikingtid.

Det er foretatt to arkeologiske utgravninger i "stornaustet". Utgravingen i 1952 var ved Tromsø Museum. Utgravingen i 1995, ved Sør-Troms Museum, ga flere funn og gode resultater.

Ved nausttuftene ligger også restene etter 5 gravrøyser. Sammen med restene etter den såkalte "Selsbanehaugen" nærmere Laugen er dette de eneste bevarte gravminnene fra førkristen tid på Trondenes.

Den vakreste kirke

"Den vakreste kirke der er på landsbygden i Norge" er Trondenes blitt kalt.

I koret i Trondenes kirke finnes det tre alterskap fra slutten av 1400-tallet. Det er knapt noen annen kirke i Norge som kan oppvise maken. Når vi vet at det har opprinnelig vært sju alterskap totalt i kirka, forteller dette om et rikt og viktig kirkested i katolsk tid.

Trondenes kirke har seks faste steinaltere, tre i koret, ett i sakristiet og to i skipet. Hovedalteret er eiendommelig. Det står fritt på gulvet, men er forenet med veggen bak ved en bue. Fra det et nordre alteret er det bevart et dokument i riksarkivet. Det viser at alteret ble innviet av erkebiskop Gaute 4.september 1476.

Alterskapene er et fenomen fra seinmellomalder. Opprinnelig var det kun Corpus Christi (brødet) samt de hellige bøkene som skulle oppbevares på alteret. Etterhvert tillot man et mindre relikvieskrin, krusifiks, relikviekors og lysestaker. Fra 1200-tallet overtok de overdådige alterskapene i større format.

De tre bevarte alterskapene i Trondenes kirke er sannsynligvis tyske arbeider. Den eldre forskningen tilskrev gjerne disse til den berømte billedskjæreren Bernt Notke fra Lübeck. Hvorvidt dette er tilfelle tviler man på idag. Fokus idag ligger på den idemessige og samfunnsøkonomiske sammenhengen vi må se denne kunsten i. Alterskapene er bl.a. et klart uttrykk for det vi kjenner som et oppsving for markedsfiske og tørrfiskeksport fra Nord-Norge i denne perioden. Kirkene i Nord-Norge var i seinmellomalder blant de best utstyrte. Dette har mange satt i sammenheng med de ekstremt gode prisene det var på tørrfisk på 13-1400 tallet. Skatteinngangen til kirkene her nord var dermed god, og overskuddet kunne omsettes i rik utsmykking av guds hus.

De to mest sjeldne gjenstandene knyttet til utsmykking av kirken er antemensalet og alterbrunnen.

Antemensale var til å dekke fronten av alteret med. Antemensalet fra Trondenes er av tre og forestiller St.Olav, St.Peter og erkebiskop Øystein. Den er antakelig et norsk arbeide utført i Nidaros omkring 1330. Denne alterfrontalen oppbevares nå i Universitetets Oldsaksamling i Oslo. En kopi henger i det nordre sidealteret i Trondenes kirke.

Alterbrunnen hadde samme funksjon som antemensale. Alterfrontaler av tekstil, såkalte antependier forekom gjennom hele mellomalderen. Noen ganger ble de erstattet av et smalere stykke, en øvre bord, under navnet alterbrunn. Alterbrunner er sjeldne i Norge. Før 1940 fantes fire stykker bevart, hvorav tre var fra Nord-Norge. To av disse forsvant under krigen og som den eneste i landet er alterbrunnen fra Trondenes er fortsatt på sin opprinnelige plass. Originalen ble imidlertid flyttet fra hovedalteret til sakristiet da man fikk laget en kopi i 1985.

Hvor gammel er Trondenes kirke ?

Steinkirka på Trondenes er en av landets viktigste kirker fra mellomalderen. Vakker og hvitkalket står den i havkanten omgitt av tykke murer fra mellomalderen.

På stedet den ble reist har det sannsynligvis stått en eller to trekirker før. Man må anta at den første kirka på Trondenes ble reist en gang på 1000-tallet som en liten trekirke i utkanten av tunet på høvdinggården.

Hvor gammel steinkirken på Trondenes er, har lenge vært et diskusjonstema. Selv om den tradisjonelt har blitt datert til 1200-tallet ble det etter at takstolene var datert til 1400 mange som mente at kirka også var fra dette hundreåret.

Bygningsarkeologen Ole Egil Eide hevder at kirken sannsynligvis er oppført i etapper over en lang periode. Byggestarten var like før år 1200.

I årene rundt siste verdenskrig ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Trondenes kirke ble både i katolsk og etterreformatorisk tid regnet som den største og vakrest utrustede nord for Nidarosdomen. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra katolsk tid er tilbake, er noe av den beste og vakreste kirkekunsten fortsatt her i kirken.

Foruten de tre alterskapene har kirken bevarte kalkmalerier og en alterbrunn fra 1300-tallet. I takverket ble det funnet rester av det som er Norges eldste bevarte seil.

Kirken rommer fortsatt mange gåter og er en opplevelse for den besøkende. Kombinerer man en tur i kirken med et besøk i utstillingene på Trondenes Historiske Senter får man også den faglige bakgrunnen for den kunnskap vi har om dette byggverket.

"Vi er her for å dø" - Sovjetisk krigsfangeleir

Den vonde historien på Trondenes

Fra 1942-45 var det en stor fangeleir på Trondenes. Svært mange av fangene omkom. De russiske fangene som var i leiren da frigjøringen kom, reiste selv minnesmerket over sine døde kamerater sommeren 1945. Fangene mente at 800 hadde omkommet under forferdelige forhold i tysk fangenskap her på Trondenes. Høsten 1951 ble 403 graver funnet og flyttet fra gravstedet ved Trondenes kirke til Tjøtta internasjonale krigskirkegård i Nordland. Fangene ble brukt til regulert slavearbeid, både på det militære området på Trondenes og andre steder i byen. Det fantes flere fangeleirer i Harstad med omegn under andre verdenskrig. Leiren på Trondenes var den største med opp til 1200 fanger.

Den sovjetiske krigsfangeleiren - Skilting og tilgjengelighet:

En universelt utformet sti starter ved det Sovjetiske krigsminnesmerket nord for Trondenes Kirke. Traséen krysser sporene etter fangevokternes sti og de doble leirgjerdene, før den går videre inn i selve leiren langs fundamentene etter fangebrakkene. Skilting på norsk, engelsk, tysk og russisk.

"Vi er her for å dø":

Dagboksnotater fra Konstantin Severdintsev, en av de russiske fangene er kjent. Denne er utgangspunktet for filmen "Vi er her for å dø" - et sitat fra Konstantins dagbok. Knut Erik Jensen har laget filmen som kan sees på Trondenes Historiske Senter.

Flyktninger i eget land

Den brente jords taktikk tvang 55 000 norske borgere sørover fra Finnmark og Nord-Troms. De ble internt fordrevne, eller flyktninger i eget land.

Da krigen var slutt lå hjembygdene i ruiner og hjemreisen ble for mange ikke mulig før flere år etter krigen. Flyktningene ble innkvartert i militærleiren ved Laugen som nå sto tom. I alt 930 personer ble ved innflyttingen innkvartert i 100 brakker. Leiren ble organisert som et eget samfunn med tillitsvalgte, offentlige tjenester, politi, postkontor, skole, helsekontor og forretninger

Leiren på Trondenes var i bruk til begynnelsen av 1951 og var dermed den evakueringsleiren som var lengst i bruk.

Lesetips er artikkelen "Evakueringsleiren på Trondenes 1945-1951", av Asbjørn Eidnes, i heftet "Natur og kulturlandskap på Trondenes"

Laugen friluftscene

Arbeidet med en ny og moderne friluftsscene ved Laugen startet i 1998. Det var gitt unntak fra fredningsbestemmelsene til dette formålet.

Sagaspill ved Laugen har lange tradisjoner.

Laugen friluftsscene forvaltes av Harstad Kulturhus.

Trondenes sett fra lufta
Gårdshaugen på Trondenes

Trondenes utviklet seg fra en storgård til en høvdinggård vikingtid 800-1030 e.Kr. Det er god grunn til å tro at gårdstunet lå omtrent der Stiftsgården ligger idag. Her finner vi nemlig en svært stor gårdshaug. Den er en av de største vi kjenner ca. 120x80 meter, med opptil 2 meter tykke kulturlag. Den eldste dateringen av bunnlagene viser at gården kan ha lagt her siden 200 før vår tidsregning, altså i 2200 år.

Flere utgravninger er gjort i denne gårdshaugen. Den største og viktigste forgikk mellom 1962 og 1964. En stor og viktig mengde funn ble brakt i dagen i løpet av disse årene. Av gjenstander kan vi nevne en mengde spillebrikker fra middelalderen, deriblant en sjakkonge. Europeisk keramikk i store mengder både fra middelalder og fram til nyere tid. En runepinne, perler, smykker, vevlodd og redskaper av alle slag var også blant funnene. Alle de viktigste og beste funnene er utstilt i Trondarnes Distriktsmuseums utstilling i Trondenes Historiske Senter.

Flere bygningsrester ble også påvist under utgravningene på 60-tallet. En vinkjeller fra 1600 tallet viser at prestene levde godt og svært forskjellig fra folk flest. De eldste bygningsrestene var et meget godt bevart gulv i en årestue og restene etter en jordgamme. Årestua var fra 1200- tallet og viser den typiske byggeskikken på denne tiden. Huset bestod av ett rom, med et stort ildsted - åren - midt på gulvet. Det var ikke vinduer, lyset kom inn gjennom en luke i taket som ble kalt ljoren. Her slapp også røyken fra åren ut. Årestua på Trondenes var sannsynligvis et stavbygg med torvkledte vegger og tak. Fra utsiden har det skilt seg lite fra gammer og torvilte hus. Mer sjeldent var det nok å ha så fint tregulv som det man fant på Trondenes.

Hva er en gårdshaug?

En gårdshaug er en opphopning av bygningsrester, avfall og fyllmasser og er et resultat av et gårdstun med lang og stabil bosetning gjennom mange hundre år. Gårdshaugen må altså ikke forveksles med gravhaug som er et minnesmerke over den døde.

Gårdshaugene finner vi gjerne på bruk nr.1 i de nordnorske værene. I sentrum av husklyngene ligger det ofte et eldre hus som er bygd på en svak forhøyning. Noen ganger er det litt frodigere her enn på de andre brukene. Spør man hva den nesten umerkelige forhøyningen er vil man kanskje få svaret; Tofta, Gammelgården, "der heime" eller Gårdsgrunnen. Graver man i gårdshaugen vil man oppdage at jorda er svart og næringsrik og man finner potteskår, lærbiter, bein av fisk, fugl, og pattedyr og mye annet. Ved forsiktig utgraving kan arkeologene lese seg lag for lag tilbake i tid og tolke gårdens historie.

Kulturlandskap

Issmelting

Da de første menneskene kom til området for 10 000 år siden, stod havet omlag 35 meter høgere enn i dag. Det var da et sund mellom Altevåg og Vågsfjorden. I yngre steinalder 3000 år f. kr., var sundet lukka og meir godt byggeland var tørt.

Innlandsisen nådde sin største utbredning her i området 20 -22 000 år siden og rakk da helt ut til Eggakanten utenfor Andøya. Trondenes smeltet fram for ca. 13 000 år siden.

Da isen dekte landet var jordskorpen presset ned med omtrent 1/3 av isens tykkelse; dvs. flere hundre meter. Samtidig var så mye vann bundet opp i ismassene, at havet var 120 meter lavere enn idag. En kraftig klimaforbedring smeltet gradvis isen og vannet steg først raskere enn landet hevet seg. Når vekten av isen lettet begynte jordskorpen å stige, noe den faktisk gjør fortsatt.

Da Trondenes smeltet fram sto havet 64 meter høyere enn idag. For 10 000 år siden var havkanten 40 meter høyere enn idag, og rundt 6000 år før nåtid var den sunket til omlag 17 meter over dagen havnivå.

Laugen ligger 7,5 m.o.h. Dette betyr at Laugen ble isolert fra havet for ca. 3000 år siden. Inntil da levde marine dyr på bunnen, men etter isolasjonen ble vannet ferskt og faunaen endret seg til den vi har idag.



Laugen

Navnet på den idylliske innsjøen ved Trondenes kirke har muligens flere opphav. Gammelnorsk løgr betyr vann/sjø, mens laug betyr bade eller badeplass.

I følge sagnet ble de første kristne i vårt område døpt i Laugen i år 999 da Olav I Tryggvason foretok sin reise i Nord-Norge.

Laugen har et rikt dyre- og fugleliv, og er idag del av landskapsvernområdet på Trondenes. Området mellom Laugen og Stiftsgården var tidligere dyrka mark og dette har påvirket vegetasjonen rundt innsjøen. Klikk her for å få opp ei artslite over planter som er registrert på Trondenes.

Strandhevingen etter siste istid førte til at Laugen ble isolert fra havet ca. 3000 år før nåtid. Geomorfologien eller hvordan landet ble formet kan man lese mer om her. Nylig ble det foretatt en pollenanalyse av bunnsedimentene i Laugen. Resultatene av denne undersøkelsen finner du på høyre side.

Laugen landskapsvernområde

Det var det usedvanlig rike fuglelivet som lå til grunn da fylkesmannens miljøvernavdeling ba regjeringen verne området på Trondenes. Vedtaket ble tatt i 1996 . To av fugleartene står i en særstilling; Sjøorren og Horndykkeren har vi i Norden et spesielt ansvar for å verne. Begge arter hekker i Laugen.

Verneplanen innebærer noen viktige restriksjoner på adferd i området:
1.Mellom 1.mai og 31.juli er det totalt ferdselsforbud i vannkanten på sørsiden av Laugen. Området er merket med oransje skilt.
2.Dyr og fugler er fredet mot enhver form for skade eller unødig forstyrrelse. Jakt, fiske og all bruk av skytevåpen er forbudt. Båndtvang for hunder gjelder fra 1. april til 20.august
3.Motorisert ferdsel, inkludert modellflyging er forbudt. Det samme gjelder for ridning og organisert idrett. Oppsett av telt og bålbrenning er forbudt innenfor grensene. Unntak er gjort for organisert St. Hansfeiring på Altevågshella.

Sør-Troms Museum har ansvaret for oppsynet av Laugen landskapsvernområde.

Gammel norsk sau på Laugen

Gammel norsk sau som rase har overlevd siden 1000-tallet og før det. Fram mot slutten av 1800-tallet var gammel norsk sau den vanligste sauerasen i Norge. Etter dette ble det vanligere å innføre nye saueraser fra utlandet, som etter hvert overtok mer og mer. Den gamle sauerasen lever i hovedsak langs kyst-Norge fra Rogaland til Troms. Folk flest kjenner den som ursau, vikingsau, steinaldersau, korthalesau, utegangersau, og gammel norsk sau, og det finnes ca. 10.000 individer i Norge i dag. Gammel norsk sau er det opprinnelige rasenavnet, men villsaunavnet ble først brukt i Austevoll i Hordaland, der noen entusiaster greide å redde de siste rester av rasen rundt 1960. Rasen var på denne tiden på randen av utryddelse. Etter hvert har villsauen økt betydelig i popularitet, og det er vokst fram sterke villsaumiljø helt fra Rogaland til nord i Lofoten, og nå i de senere år også i Troms og Finnmark.

Villsauen har beholdt mer av sauens uregenskaper enn dagens store saueraser. Den er liten, lettbent og god til å ta seg fram i ulendt terreng. Beiteadferden skiller seg også fra storsauens. Villsauen går i flokker på opptil 70-80 dyr, mens storsauen deler seg opp i smågrupper på 2-5 sauer med lam. Den har beholdt sine naturlige instinkter, er utrolig rask og spretten og taes derfor sjelden av rovdyr. Villsauen har er ikke så utpreget flokkinstinkt og liker derfor å gå litt spredt og lete etter busker og gress, slik at den ikke blir til så stor belastning på karrig natur. Villsauen går ute i all slags vær hele året og trenger bare ly for det værste været. Den er sky, den lar seg ikke lokke og fjerner seg når mennesker kommer i nærheten, den er meget nøysom og klarer seg selv. Sauen må pleies og sankingen kan være en utfordring.

Villsauen nyttigjør seg beiter som ikke vanlige sauer eller andre husdyr kan bruke. Den spiser både lyng, busker, urter, bark, einer, og er hele tiden på jakt etter nye smaker. Dette beiteopptaket gjør at kjøttet blir mildt og velsmakende, og med en anelse viltsmak. Den er ekspert i å holde kulturlandskapet i hevd ved at den beiter ned kratt og småskog. Villsauen liker seg best ute og krever derfor sjelden fjøs – tre vegger og tak holder lenge.

Ullens farge varierer mye, fra kritthvit til svart eller brun. Pelsens spesielle karakter, med et ytre lag med lange dekkhår og det kortere og mykere underhåret, gjør villsauen nærmest til to sauer i en. Vikingene kunne bruke underhåret til å lage myke, varme og behagelige bekledningstekstiler og de lange litt stivere dekkhårene til pryd- og brukstekstiler (seil, brikkevev, tjald og revler).

Kjøttet er mørt og magert uten fettmarmorering, men til gjengjeld ligger det tjukt med fett omkring innvollene. Fra sauen fikk vikingene både skinn, pels til pelsklær og skinnfeller av god kvalitet. For vikingene var sauen deres en viktig kilde til kjøtt og melk. Vikingene brukte selvsagt alt de kunne få av sauen, lite eller ingenting ble kastet.

Dyre- og fugleliv

Dyre- og fugleliv ved Laugen

Flere pattedyr kan observeres ved Laugen. I tillegg til smågnagere er det observert både oter, mink rev og hare. Elgbestanden er stor og det er ikke uvanlig å se beitende elg i vannkanten.

Blant insektene er mauren den man først legger merke til. Selv om skogsmauren kan være en plage viser den at naturen er i balanse. Dessuten er sjansen for lauvmakkangrep i maurrike områder som Trondenes helt minimale. Ellers er det store antallet blomsterplanter årsaken til at sommerfuglene trives godt her.

Fuglelivet i tilknytning til Laugen og Altevågen er spesielt rikt. En tur langs Laugen med fuglebok og kikkert er en spennende og lærerik opplevelse. Laugen blir av fuglene brukt til både matleting og hekking. Siv og vegetasjon rundt sørbredden gir godt skjul for hekkende andefugler. Både stokkand, krikkand, sjøorre og horndykker hekker her på en gang. Det er totalt registrert 42 fuglearter i og rundt Laugen:

Bjørkefink, Bokfink, Brunnake, Enkeltbekkasin, Fiskemåke, S/hv fluesnapper, Rødstrupe, Gråhegre, Gråmåke, Gråsisik, Gråspurv, Gråtrost, Havørn, Heipiplerke, Hettemåke, Horndykker, Kjøttmeis, Krikkand, Kråke, Linerle, Løvsanger, Makrellterne, Måltrost
Ravn, Rugde, Rødvingetrost, Sidensvans, Siland, Sivsanger, Sivspurv, Sjur, Sjøorre, Snøspurv, Spurvehauk, Stær, Svartbak, Svarttrost, Taksvale, Tjeld, Toppand, Vipe

Planter og vegetasjon

Vegetasjonens historie på Trondenes går tilbake til slutten av siste istid ca. 12 000 år før nå.

Deler av Trondeneshalvøya sto da under vann mens isfjellene drev i fjordene. De dominerende plantene under denne pionertiden var lav, mose og spredte forekomster av hardføre blomsterplanter: Valmuer, sildrer, rublom og fjellarve er eksempel på slike planter.

De fleste av slike planter må vi nå opp i fjellet for å finne idag, men et par vokser fortsatt på Trondenes. Rødsildra vokser på strandbergene og en enkelt forekomst av snøslidre finnes i Sølvskjeivågen.

I løpet av den neste perioden på 6000 år som var uten betydelig menneskelig påvirkning, etablerte de fleste av dagens planter seg på Trondenes. De varme klimaperiodene i denne perioden mellom 10 000 - 4000 f.nåtid gav mulighet for mange varmekjære arter til å etablere seg. Noen finnes her ennå; gullstjerne, lerkespore, vill-lin og sølvmure lever nær sin absolutte nordgrense idag.
De første menneskene på Trondenes har dukket opp en gang like etter isen trakk seg tilbake. Det viser mange funn både sør og nord for vårt område. Deres påvirkning på plantelivet har vært beskjeden frem til man introduserte husdyr og jordbruk. Når dette skjedde er et mye diskutert spørsmål. En pollenanalyse fra Laugen viser at jordbruket begynte å påvirke vegetasjonen for omlag 2500 år siden. Skogen måtte vike og vi får innslag av ugras og andre kulturplanter.

I dag finner vi følgende plantearter på Trondenes Urter:


Urter:

Bakkesøte
Balderbrå
Ballblom
Bakkesøte
Bergskrinneblom
Bitterbergknapp
Blokkebær
Blåbær
Blåklokke
Blåkoll
Bringebær
Enghumleblom
Engmarikåpe
Engmarimjelle
Engsnelle
Engsoleie
Engsyre
Firblad
Fjellfiol
Fjellmarikåpe
Fjellminneblom
Fjellnøkleblom
Fjellskrinneblom
Fjelløyentrøst
Flekkmure
Fuglevikke
Geitrams
Gaukesyre
Gjeldkarve
Gjerdevikke
Gjetertaske
Glattveronika
Grasstjerneblom
Grastjønnaks
Groblad
Guldå
Gulfrøstjerne
Gullris
Gulstjerne
Gulskolm
Gåsemure
Harerug
Hestehov
Hesterumpe
Hundekjeks
Høymole
Jordbær
Karve
Kildemarikåpe
Kranskonvall
Krypsoleie
Kvitbladtistel
Kvitkløver
Kvitmaure
Legeveronika
Lerkespore
Lifiol
Lodnerublom
Løvetann
Mjødurt
Myrhatt
Norsk vintergrønn
Nyremarikåpe
Nyresoleie
Nyseryllik
Perlevintergrønn
Reinfann
Rosenrot
Rundskolm
Rusttjønnaks
Ryllik
Rød jonsokblom
Rødkløver
Rødknapp
Rødsildre
Sandarve
Skarmarikåpe
Skjermsveve
Skogfiol
Skogmarimjelle
Skogstjerne
Skogstjerneblom
Skogstorkenebb
Skogsvinerot
Skrubbær
Skvallerkål
Skåresildre
Småbergknapp
Småengkall
Småsyre
Snøbakkestjerne
Snøsildre
Soleihov
Stemorsblomst
Stormarimjelle
Stornesle
Strandkjeks
Strandkjempe
Strandsmelle
Sumpmaure
Sølvmure
Taggbregne
Takhaukskjegg
Tangmelde
Teiebær
Tepperot
Tiriltunge
Tromsøpalme
Tuesildre
Tungras
Turt
Tyttebær
Vanlig arve
Vanlig tettegras
Vanlig tjønnaks
Vassarve
Veitistel
Vendelrot
Villin
Villøk
Åkerdylle
Åkersvineblom
Åkertistel


Trær og busker:

Bjørk
Bustnype
Einer
Gråor
Hegg
Istervier
Myrtevier
Osp
Rips
Rogn
Selje
Silkeselje
Svartvier


Bregner og sneller:

Fugletelg
Engsnelle
Hengeving
Ormetelg
Sauetelg
Skjørlok
Skogburkne
Skogsnelle
Åkersnelle


Gress:

Beitestarr
Bleikstarr
Dunhavre
Engfrytle
Engkvein
Engreverumpe
Finnskjegg
Fjellrapp
Fjelltimotei
Fjæresaltgras
Flaskestarr
Geitsvingel
Gulaks
Hengeaks
Hundegras
Hundekveke
Hårfrytle
Hårstarr
Knereverumpe
Kornstarr
Kveke
Lundrapp
Marigras
Rødsvingel
Seterrapp
Slirestarr
Slåttestarr
Smyle
Smårapp
Smårørkvein
Strandrug
Strandrør
Svartstarr
Sølvbunke
Timotei
Tunrapp

Kulturlandskap Trondenes

Kulturlandskapet i Trondenesområdet er preget av skogpartier som veksler med åpne flater med gress og urter. Dette kulturlandskapet oppsto som følge av jordbruk og husdyrhold.
De første jordbrukerne hugde ned skog og beitende husdyr bidro til å holde skogen tilbake.

Inneforing om vinteren medførte at gras måtte hentes fra slåttemarker og andre steder. Skrapslått av rabber og tørre enger fortsatte helt opp mot vår tid. Tilleggsfor som tang, lauv, bark og moldfor var også viktig og satte sitt preg på landskapet. Lauving av bjørka fører at mer lys slipper til nede på bakken og lyskrevende arter i skogbunnen vinner frem. I den nå så frodige skogen ovenfor Altevågen, finner en et sterkt innslag av storvokste stauder som er lyskrevende.

På Trondenes er det gammel kulturlandskapet forholdsvis godt bevart. Botanisk sett er området en liten oase, med rundt 200 forskjellige bregner og blomsterplanter, hvorav flere er ganske sjeldne her nord. Det som truer dette bildet idag, er at den tradisjonelle bruken er opphørt. Den tidligere aktive beitingen holdt de åpne partiene i skogen som urterike plantesamfunn. Når ingen husdyr beiter lenger her, vokser kratt og skog fram og slettene blir grasdominerte og artsfattige.

Sør-Troms Museum ønsker å bevare kulturlandskapet og ser på fortsatt kultivering som et viktig tiltak for å bevare det kulturminnet kulturlandskapet er.

Sommeren 2008 startet museet opp med et beiteprosjekt i området mellom prestegårdstunet og Laugen. Området ble gjerdet og utegangersau eller gammel norsk sau beitet i området. Prosjektet videreføres i 2009.

Arkiv for Sør-Troms

Arkiv for Sør-Troms

Sør-Troms Museums ansvarsområde omfatter kommunene Harstad, Kvæfjord, Bjarkøy, Ibestad, Skånland, Gratangen, Lavangen og Salangen. Avdelingen ved Trondenes har ansvaret for innsamling, ordning og bevaring av alt privatarkivmateriale som innkommer til museet i denne regionen. Avdelingen har eget tilpasset magasin for oppbevaring av arkivmaterialet. Sør-Troms Museum arbeider etter de retningslinjer som er gitt av Riksarkivaren, dvs vi følger arkivfaglige prinsipper og rutiner.

I vårt magasin befinner det seg i dag rundt 117 privatarkiv fordelt på 70 hyllemeter. Vi har i vår bestand alle typer arkivskapere (bedriftsarkiv, organisasjonsarkiv (foreningsarkiv), institusjonsarkiv, personarkiv og samlinger med unntak av arkiv etter legater og utvalg.

Arkivbestanden ved museet er et resultat av 2 ulike prosesser: enten er arkiv blitt levert til museet av arkivskaper(e), eller museet har selv gått aktivt ut for å tilegne seg privatarkiv som man har ment det har vært viktig å bevare for ettertiden.

Kontaktperson vedrørende arkiv er konservator Børge Evensen 77 01 83 92

Bevaringspolitikk for arkiv

Med utgangspunkt i museets overordnede målsetting og retningslinjer for arbeidet med privatarkiver har vi definert vår bevaringspolitikk for privatarkiver slik:

1.Museets primære oppgave er å bevare arkiver etter private arkivskapere som har hatt sin virksomhet knyttet til vår region: kommunene Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord, Skånland, Ibestad, Gratangen og Salangen.
2.Vår arkivbestand skal dokumentere regionenes utvikling gjennom arkiv fra ulike bedrifter, organisasjoner/foreninger, privatpersoner, institusjoner, legater og samlinger.
3.Museet knytter visse betingelser til en beslutning om å motta et privatarkiv:

Materialet blir museets eiendom ved avlevering

Museet forbeholder seg rett til å kassere eller tilbakeføre til arkivskaper/arkiveier materiale som ikke vurderes som bevaringsverdig. Når det anses hensiktsmessig/påkrevd, forbeholder museet seg å kunne overføre avlevert arkivmateriale til andre depotinstitusjoner, etter å ha orientert arkivskaper/arkiveier om dette

Museet forplikter seg til å gjøre avleverte arkiver tilgjengelig for publikum så snart som mulig etter avlevering, eventuelt med den begrensing av publikums adgang til arkivet som er avtalt med arkivskaper/arkiveier, eller som følger av bestemmelser gitt i love eller i annet regelverk. Så lenge museet er ansvarlig for ordningen av avleverte arkiv, vil ingen få tilgang på materialet før det er ferdig arkivert.

Liste over privatarkiv i Sør-Troms Museum























































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































































  Arkiv Kommune År Hylle-meter
1 Kaarbø Mek. verksted Harstad 1953-1991 9,6
2 Hemmestad brygge Kvæfjord 1800-1930 2,0
3 Skandfers båtbyggeri Harstad 1904-1925 0,84
4 Tangens mek. Verksted A/S Harstad 1925-1927 0,16
5 Danielsens Båtbyggeri A/S Harstad 1944-1982 0,10
6 Harstad Preservering A/S Harstad 1923-1933 0,20
7 Harstad Kjøttkontroll Harstad 1928-1966 Utgått.
8 Harstad Agentur – Storebrand Harstad 1904-1943 0,17
9 Gausvik Lysselskap Harstad 1914-1982 1,94
10 John-Sivert Bjørhovde. Trelast og
bygningsartikler
Harstad 1908-1958 0,22
11 Lars M. Hansen, Kulseng Harstad 1857 - 1912 0,10
12 Maren Kullseng. Tannlege Harstad 1901-1970 0,12
13 Hjørdis Danielsen Harstad 1907-1907 0,1
14 Einar S. Nilsen Harstad 1940-1987 0,1
15 Magnus Ursin Harstad 1786-1947 0,22
16 ”D/S Myklingen” Harstad 1908-1910 0,2
17 ”M/K Øistein” Harstad 1930?-? 0,11
18 Måltrasten, Målringen – Fauskevåg Harstad 1929?-1940? 0,2
19 Solheim – pensjonat Harstad 1933-1940 0,5
20 Kristoffersens blikkenslagerverksted Harstad 1913-1919 0,17
21 Trondenes provianteringsråd Harstad 1920-1923 utgått
22 Harstad huseierforening Harstad 1947-1993 0,27
23 Nils Nilsen – maskinist og Kåre Nilsen
– møbeltapetmester
  1900-1984 0,25
24 Harstad mek. verksted Harstad 1895?-1926? 0,2
25 Harstad tørrdokk Harstad 1945?-1955? 0,2
26 U. L. Vårsol, ungdomsslag Harstad 1904-1958 0,6
27 Esther Bugge Hansen, telegrafist Harstad 1869-1987 2,54
28 Det Hvite Band Harstad 1913-1979 0,11
29 Kasfjord Electrisitetselskap Harstad 1917-1973 0,63
30 Harold Jørgensen Harstad 1940-1945 0,11
31 Mathiassen mek. verksted Harstad 1970?-1978 0,05
32 K. T. T. L. (Kvinnelige telegraf- og
telefonfunksjonæres landsforening)
  1933-1965 0,11
33 Harstad blindesakslag Harstad 1948-1993 0,15
34 Marit Nordang Harstad 1889-1930 0,1
35 Ole Pedersen Blomli Harstad 1860-1861 0,5
36 Nord-Norges Melkesentral Harstad 1938-1985 0,24
37 Nergård – Hemmestad Kvæfjord 1888-1943 0,33
38 Bladet ”Haalogaland”   1906-1970 0,23
39 Mariniussen/Steen Harstad 1903-1947 0,4
40 Solhein snekkerifabrikk Harstad 1955-1972 0,78
41 Hefter og tidsskrifter, diverse     0,80
42 Senja Margarin A/L Harstad 1947-1969 0,43
43 Harstad mannskor Harstad 1913-1983 0,56
44 Fattigkasseregnskap fra Trondenes
1839-1920
Harstad Utgått Utgått
45 Harstad Automobilforretning, Strandgata
12
Harstad 1906-1965 0,6
46 Fjellstad gård, Botnvn. 21 Harstad 1930-1994 0,11
47 Aage Rønning, Eineberg gt. 14 Harstad 1940-1970 0,8
48 Harstad Arbeidersamfunn, Storgt. 18 Harstad 1903-85 1,6
49 Mehus Notkompani, Godfjorden Kvæfjord 1937-57 0,61
50 Bertheus J. Nilsen Harstad 1892-1917 0,39
51 Fochsen Kvæfjord 1900-1974 Kvæfjord Magasin
52 Seljestad barneparkering Harstad 1947-1998 0,18
53 AS Senjen Privatbank Tromsø 1912-1965 0,56
54 Harstad Orkesterforening Harstad 1917-2000 1,72
55 Harstad Brandassuranseforening Harstad 1883-1913 0,22
56 Forligseskommissionen i Trondenes Harstad 1870-1900 0,11
57 Harstad Sportsklubb Harstad 1939-1960 0,22
58 Trondenes Bygdetuns venner Harstad 1945-1973 0,7
59 Håndskrevne dokument, diverse Harstad, Kvæfjord 1816-1962 0,75
60 Sandtorg arbeiderparti Sandtorg 1947-1956 0,7
61 Flyprotokollene fra vakten i Heggen Harstad 1940-1940 0,7
62 Rolf Hjelmsø Harstad 1912-1964 0,11
63 Lokale sportsarr. I Harstad Harstad 1921-1962 0,7
64 Kåre Pedersen. Gårdsdrift, gårdsnr. 85/
bruksnr. 1
Kaltdalen, Harstad 1884-1999 1,85
65 Hans Eidnes Trondenes, Harstad 1919-1962 0,12
66 A/S Merkur, sildoljefabrikk Harstad 1918-1971 0,24
67 N.F.A.T.F (No forb.
F Arb.ledere og Tekn. Funksjonærer) v/K.M.V. A/S
Harstad 1952-1980 0,8
68 Løytnant Torbjørn Svendsen Harstad 1946-1960 0,4
69 ViTo posten Harstad 1952-1958 0,11
70 Festspillene i Nord-Norge Harstad 1965-1998 0,22
71 Holmboe Oslo - Harstad 1800-1918 0,8
72 Valglister 1945 Sør-Troms 1945-1945 0,8
73 Markabonden Harstad, Kvæfjord 1931-1970 0,8
74 Lærer Sigurd Fauskevåg Harstad 1878-1971 0,8
75 Distrikslosje Hålogaland I.O.G.T. Harstad 1945-1959 0,2
76 Harstad I.L. Håndballgruppa Harstad 1945-1963 0,4
77 Killi Minnesota 1913-2002 0,11
78 Høyre kvinners klubb Harstad 1940-1978 0,16
79 Landsås skilag Harstad 1934-1992 1,0
80 Toneveld (sangkor) Harstad 1927-2001 0,47
81 Harstad under krigen NTNU 1940-1945 0,11
82 Harstad sykehus Harstad 1933-2000 0,3
83 Alf Pettersen Harstad 1940-1945 0,11
84 Ejnar nielsen Mekaniske Verksted A/S Harstad 1909?-2000? 1,77
85 I.T. Holst – Weltzien Holst & Sønn A/S Harstad 1868-1926 6,60
86 Harstad tennisklubb Harstad 1931-36 0,6
87 Kaarbøfamilien Harstad 1824-1972 1,0
88 Kaarbøgården Harstad 1926-54 0,65
89 Harstad og Omegn Reiselivslag Harstad 1960-96 1,55
90 Harstad hagelag Harstad 1957-2000 0,57
91 Vågen sanitetsforening Harstad 1919-2008 0,52
92 Vestlandske Petroliums Compani/Esso Harstad 1932-76 0,9
93 Richard Hartvigsen Harstad 1909-1939 0,15
94 Skiftet etter Mette Marie Ursin Heide
Harstad 1830 0,2
95 Harstad krets av Norsk Postforbund Harstad 1966-88 0,4
96 Vidkunn Eidnes Harstad 1945-49 0,01
97 Originaltegninger til ”Bolig for
distriktsingeniøren ved 6. Divisjon i Harstad”
Harstad 1919 0,01
98 Helmer Jensen sin livshistorie Harstad Uten år 0,1
99 Restaurant Heggenkollen Harstad Uten år 0,01
100 Lærerskole på Trondenes Harstad 1936 0,01
101 Kildal gård på Sandsøy Harstad 1778 0,01
102 L. M. Hanse, Kulseng Harstad 1912 0,01
103 IOGT Harstad 1932-37 0,2
104 Kilbotn forsamlingshus Harstad 1900-62 0,2
105 Fangeleir på Skorpa under 2.
verdenskrig
Harstad 1940-45 0,01
106 Diverse reklamemateriell Harstad 1963 0,01
107 Harstad Tidende Harstad 1900-1987 0,01
108 Hans Lind, Borkenes Kvæfjord Uten år 0,1
109 Harstad lille damekor Harstad 1957-98 0,55
110 Peder Kornelius Pedersen Harstad 1831-1934 0,03
111 Harstad Turnforening Harstad 1911-76 0,28
112 Harstad Håndverkerforening Harstad    
113 Håndverkerens Hus      
114 Harstad skreddermesterlaug Harstad 1941 – 1952 0.19
115 Harstad damefrisørlaug Harstad 1935 – 1948 0.1
116 Harstade bankfunksjonærers forening Harstad 1946 – 1989 0,4
117 Harstad Malermesterlaug Harstad 1945 – 1970 0.06
118 ”Anna Rogde”   1868 0,1
  Hospitalskipet
”Viking”
     
119 Nils Johansen
butikk
Kvæfjord 1875 -1902 0.1
120 Husby og Trastad
Kjøpslag
Kvæfjord 1921 - 1965 0.1
121 Melvik skytterlag Harstad 1883 - 1958 0.19
122 Sørvirkmarkens
Skyttere
Harstad 1887 – 1893 0.01
123 Sørvik
meieridistrikts husdyrforsikringslag - Trygd
Harstad 1919 - 1972 0.1
124 Harstad
Handelstands Foreining
     
125 Harstad Høire
Foreining
Harstad 1930 – 1963 Ikke avklart mht
avtale
126 Seljestad Skoles
Musikkorps
Harstad 1964 - 1970  
127 Gratangen
Handelsforretning
Gratangen 1962 - 1967 0,6
128 Gabriel Hansen  &
Son
Dampskipsekspedisjon
Harstad
     
129 Harstad
Sjømannsforening
     

Info

Åpningstider vinter / vår 2017

  • mandag - fredag: utstillinger  10:00-14:00 // kafé  kl. 10:30-14:00
  • søndager: utstilling og kafé kl 11:00-16:00
  • lørdager og helligdager stengt
  • Sommersesongen 2017: daglig åpent 24.juni - 20.august. Ustillinger kl. 10-16 / kafé kl. 11-16. NB: Lørdager kan være stengt pga lukkede arrangement.

Billett/Inngang hovedutstilling:

  • Voksen: kr. 90,-
  • Student/pensjonist: kr.70,-
  • Barn (6-16 år): kr. 45,-
  • Familie (2+3): kr. 225,-
  • Gruppe over 10 personer: kr. 70,-
  • Barnehage/Grunnskole: Fri inngang

Besøksadresse:

Trondenesveien 122.
9404 Harstad

Kontakt oss:

Epost: booking@stmu.no
Tlf direkte: + 47 975 84 803
Sentralbord: +47 77 01 83 80