Den 155 år gamle skonnerten Anna Rogde av Harstad oser av historisk sus. Fredag kveld, etter den første av sju forestillinger, og den nærmest grunnlovsfestede børrgrauten ved kaia på heimhavna på den lille øya Kjøtta ute i Vågsfjordkjeften, kurser Anna sørover med 18 sjeler om bord.
En rekke stopp på steder om har historisk interesse er planlagt.
Først ute er Steigen, hvor Sadio Nor Teater ga «Sigrids Saga» på dekket av Anna Rogde, mens hun ligger ved Bogøy dampskipskai. Et femtitall tilskuere var møtt fram på kaikanten i finværet.
Skurk og helt i vikingtid
Med humor og fortellerglede fillerister stykket den inngrodde oppfatningen om at høvding Tore Hund, med slekt og allierte var hedninger som motsatte seg Olav II Haraldssons norske kristningsprosjekt.
Avstanden til det som faktisk skjedde omkring år 1000 er trolig stor. De nordnorske stormennene, med Tore Hund og Hårek fra Tjøtta som de fremste, var kristne hele bunten.
Kongen derimot, så i stormennene en trussel som kunne punktere maktbobla han var i ferd med å bygge.
Stormennene brød seg neppe om hva kongen trodde eller ikke trodde på. Men de så seg nødt til å begrense en konge med enorm voldskapital, besatt av et begjær etter makt og økonomisk rikdom.
Et nytt narrativ
Et nytt, «nordnorsk» perspektiv på sagaen, på myten om Tore Hund og de andre håløygske høvdingene gjør seg gjeldende: De følte at selve livsgrunnlaget var truet. De befant seg rett og slett i en klassisk selvforsvarsposisjon.
Dermed får sagnet om opprørske håløyger som på trosgrunnlag gikk i mot kristningen av Norge nytt lys. Det varierte nok, men innflytelsesrike folk nordpå var temmelig sikkert mer i opposisjon mot en gærning med vold som virkemiddel, enn tro på godset i en ny, og stadig mer populær ørkenmyte hentet i Midt-Østen.
YoungBlood
Om bord på Anna Rogde befinner seg også et antall unge personer, som i prosjektet Ungt Blod er forventet å bringe det kystkulturelle godset videre. Mange hundre år skiller Anna og vikingsagaen som er tema for toktet. Men bølger fra samme hav skyller over begge epoker, og begge tilhører den samme beretningen om kysten og landsdelen.
Ferden sørover gikk med til å prøve dem i sjømannskap. En av mannskapet kledte seg i hemmelighet i overlevingsdrakt og hoppet over bord ytterst i Vestfjorden. Alarmen gikk, og på forbilledlig måte hadde ungdommene sin kollega på dekk igjen, og ga full gjennomgang av livreddende førstehjelp.
