I 1784 ble Gregus Jacobsen stevnet for tinget for ulovlig salg av tobakk og brennevin. Ei prisliste på drikkevarer fra 1777, forteller at det ble drevet tuskhandel på Hemmestad lenge før stedet ble privilegert gjestgiveri og handelsted i 1798.
Fra Hemmestad gikk det jekter til Bergen to til tre ganger i året. De hadde med seg kaffe, krydder, kandis, tekstiler og brennevin til bygda. I retur tok de med seg klippfisk, tran, fugl og multer. Hemmestad var også et sted der en fikk høre nyheter fra fjernere strøk. Her fikk man dessuten tak i nødvendig utrustning når en skulle på Lofotfiske.
Handelsstedene hadde stor betydning, også utover det økonomiske. Disse handelsstedene ble tingsteder og møtesteder for lokalbefolkning og tilreisende i alle slags ærend. Hemmestad fikk dampskipsanløp i 1859 og poståpneri i 1889 og ble dermed enda mektigere.
LOKAL DRIVKRAFT OG TUSENÅRSSTED
Handelsstedet gikk konkurs i 1905, men krambua fortsatte sin drift frem til 1954 da den flyttet opp til veien. På 70-tallet gikk lokale initiativtakere inn for å få satt brygga i stand etter tiår med forfall i fjærsteinene. Kvæfjord kommune kjøpte det gamle handelsstedet og i 1991 åpnet dette vakre museet. I 2000 ble Hemmestad Brygge tusenårsstedet til Kvæfjord kommune. Sør-Troms Museum overtok på 2000-tallet driften av museet og har også det faglige ansvaret. Kvæfjord Kystlag leier i dag møterom i stornauset og har en del aktivitet på anlegget.