Nordlandsbåten «Oteren» fra 1864 er nylig restaurert med nytt seil. Oddgeirs Krigsminnesamling som Oddgeir Rystad har donert til museet er en omfattende samling av gjenstander fra okkupasjonstiden 1940–45. Ved «Bua» er det satt opp en kvernstein (påstein/overstein) fra ei bygdemølle på Soløy som var i drift fra 1922–45. Nordpå som sørpå har det blitt dyrket bygg i 4000 år. Kornet måtte knuses og males før det kunne bli matmel. På Krambuvika Bygdemuseum har vi også et åpent magasin, som kan beskues av den historieinteresserte.
KRAMBUVIKAS HISTORIE
I 1882 leide Peder B. Dons tomt hos Bertheus Olsen, der Krambuvika ligger i dag. Her dreiv han filial frem til 1886. Bertheus Olsens sønn, Bendix Normann Bertheussen (1852–1907), kjøpte etter hvert bygningene. Han var den første i fjorden som fikk anløp av dampbåt og fikk åpnet postkontor sommeren 1887. I 1925 brant brygghuset ned, men ble bygd opp igjen slik vi ser det i dag. Brygga har fått navnet «Sverrebrygga» etter bryggas nest siste eier, Sverre Borch.
Ei av bygningene i Krambuvika har navnet Bårstua. Etter brannen i 1925 ble bryggehuset bygd billigere enn forsikringsbeløpet. Bårstua ble da bygd for å få godkjent og utbetalt hele forsikringssummen. Den sto ferdig i 1928 og var muligens det eneste huset i kommunen som hadde takformen vi kaller Mansardtak. Denne takformen er også brukt på motorhuset ved siden av Bårstua, som ble bygget i 2005.
Jennystua er en sjarmerende bolig, oppkalt etter sin siste eier, Jenny Olsen (1903–1987). Hun ga i 1985 sitt hus til Lavangen kommune og alt av innbo til Krambuvika Bygdemuseum. I 1991 ble huset demontert og satt opp i Krambuvika. Jennystua er godt restaurert og vedlikeholdt. Også innboet etter Jenny er på plass. Jennystua var skolestue fra byggeåret 1880 til 1896.
På bakgrunn av godt sildefiske fra 1870-åra og utover, gikk flere fiskere i Lavangen sammen om å anskaffe landnotbruk for fiske etter sild. Dette ble oppført i Hesjevik og kom i drift cirka 1885. Bertheus Olsens sønn, John Bertheussen, fikk i oppgave å lete opp sildestimene og sørge for at mannskapet fikk nota rett satt. Slik fikk de størst mulig fangst. Lavangen var kjent som en meget god sildefjord. Nothuset og nothjellen ble demontert i 1949 og flyttet til Krambuvika. Nothjellen var i så dårlig forfatning at den ble revet i 1978, men gjenreist i 1989 av Krambuvika Bygdemuseum.
«Bua» ble flyttet fra Soløy til Krambuvika i 1989. Den er gitt til museet av Sølvi og Andreas Simonsen og er antakeligvis bygd av Andreas Gulbrandsen rundt 1829. Det har vært stilt spørsmål om dette er ei tradisjonell «bu», et uthus eller et stabbur. Kanskje har det vært brukt som bolighus, men det finnes ingen spor etter gruve i huset. I bua er det i dag utstilt gjenstander som hører til i ei bu.
Den siste bygningen i Krambuvika er stornaustet. Det bygde Krambuvika Bygdemuseum sommeren 1993. I stornaustet er det i dag utstilt båter og en del gjenstander man kan forbinde med sjø og fiske.