Finnmarksbyen
Leiren på Trondenes ble opprinnelig bygd under andre verdenskrig av tyskerne som administrasjon og innkvartering for mannskapene som bygde Adolfkanonene. Det var skrøpelige hus, og tyskerne som var igjen her ramponerte husene stygt før de siste dro høsten 1945. Husene måtte derfor settes i stand før de evakuerte kunne flytte inn.
Etter krigen skulle Finnmark bygges opp igjen og folk forberedes til å flytte tilbake. Finnmarkskontoret ble etablert i Harstad og organiserte gjenoppbyggingen. Finnmarkskontoret satte i stand 7 leirer i Sør-Troms. En ved Finnsnes, en i Finnfjordbotn, en på Stangnes, en i Kanebogen, en i Harstadbotn, en oppe på Heggen og her på Trondenes. Leiren på Trondenes ble den største og var i bruk helt til 1952. Allerede høsten 1945 bodde det om lag 1000 mennesker her. På det meste kan det ha bodd godt over 2000 mennesker bare i Trondenesleiren, og det i ei tid da det bodde 4500 i byen Harstad. Derfor gikk denne leiren under navnet Finnmarksbyen. Leiren her gikk til å begynne med helt fra Trondeneskleiva og ned til og med på Ringberget og langt inn på det som i dag er forsvarsområde. Etter hvert ble den mer konsentrert til området her på Trondenes.
Finnmarksbyen var organisert som en by med de funksjonene som samfunnet krevde. De tydeligste sporene langs kulturstien i dag var der de hadde administrasjonsbrakka, offisersbrakka, møtelokale og husmorskole.
Hvem var de evakuerte?
De som bodde i leiren var i hovedsak fra kystkommunene i nord, Honningsvåg (Nordkapp), Havøysund (Måsøy) og Hammerfest. Fra disse stedene var evakueringa og ødeleggelsene 100 %, og det var områder det var vanskeligst å reise provisorier siden det lå ute ved ishavet.
Var det noe de ikke ville, så var det å bli kalt for flyktninger. Det var nazistene som sa at de hadde flyktet unna bolsjevikene. Det var som flyktninger de hadde blitt sett på som landsforrædere av motstandsbevegelsen og folk i sør. De var bevisst på at de ikke var flyktninger, men evakuerte og for å understreke det la de vekt på at de var tvangsevakuerte. Men leiren på Trondenes var ingen evakueringsleir. Under evakueringa høsten 1944 var dette en militærleir og to fangeleirer. Det var først på heimturen at Finnmarkingene kunne samles her. Derfor har vi valgt å kalle det gjenreisningsleiren.
Finnmarksbyen var i bruk lengre enn det som egentlig var planlagt. Ca 1952 ble leiren tilbakelevert til Prestegården. Brakkene skulle da være fjernet. Noen få bodde her enda. Det var ikke behov for provisoriske kryp inn i Finnmark 7-8 år etter krigen. Derfor ble brakkene i hovedsak omsatt i vårt område.