Kong Øysteins kirke
Første gang vi hører om kirkestedet Trondenes er i Morkinskinna som beretter at kong Øystein Magnussøn lot bygge kirke på Trondenes og la eiendommer til denne, og vi vet at kong Øystein og hans bror Sigurd Jorsalfar var på Trondenes i 1114 (Lysaker 1978:109).
På Trondenes Middelaldergård er «Kong Øysteins kirke» forsøkt gjenskapt som del av formidlingen av livet på 1200-tallet. Stavkirka som ble reist sommeren 2021 er en kopi av Haltdalen stavkirke. Gjennom detaljstudier av verktøyspor og de håndsverksteknikkene som er brukt i den originale kirka, ble byggearbeidet utført med tilsvarende verktøy og teknikker som ble benyttet i middelalderen. Ellers består gården av ei smie og ei årestue. Årestua er bygget med utgangspunkt i arkeologiske funn fra Trondenes.
Trondenes kirke
Hvor gammel steinkirka på Trondenes er, har lenge vært et diskusjonstema. Selv om den tradisjonelt har blitt datert til 1200-tallet ble det etter at takstolene var datert til 1400 mange som mente at kirka også var fra dette hundreåret. Bygningsarkeologen Ole Egil Eide hevder at kirken sannsynligvis er oppført i etapper over en lang periode, med byggestart like før år 1200.
I årene rundt siste verdenskrig ble Trondenes kirke restaurert og tilbakeført til slik den så ut i middelalderen. Trondenes kirke ble både i katolsk og etterreformatorisk tid regnet som den største og vakrest utrustede nord for Nidarosdomen. Selv om bare en del av den storslagne kirkekunsten fra katolsk tid er tilbake, er noe av den beste og vakreste kirkekunsten fortsatt her i kirken.
Kirken rommer fortsatt mange gåter og er en opplevelse for den besøkende. Kombinerer man en tur i kirken med et besøk i utstillingene på Trondenes Historiske Senter får man også den faglige bakgrunnen for den kunnskap vi har om dette byggverket.
Norges eldste seil
En dag i 1989 ble noen rester av brunt ullstoff hentet ut av mørket på loftet i Trondenes kirke. I kirketaket var stoffet brukt som skarsi (tetningsmateriale) i bordskjøtene i taktroa. Nærmere studier viste at det dreier seg om 100 m² vadmelstoff laget for 600-700 år siden.
Både Gulatingsloven og Magnus Lagabøters landslov pålegger folket å oppbevare seil og utstyr til leidangskipene i kirkene. Ordningen med leidangskip var et forsvarssystem som var levende i Nord-Norge helt fram til 1700 -tallet. Vestveggen på Trondenes kirke viser åpninger i loftshøyde som kan knyttes til inn og utlastning av et seil.
Håndverksregisteret ved De Sandvigske Samlinger hadde på begynnelsen av 1990 tallet et program som gikk på byggeteknikk. Ved et rent tilfelle fant to av medarbeiderne ullstoffet da de undersøkte takverket i Trondenes kirke i 1989. Taket i Trondenes kirke et sulagt bordtak. Senere er det tekket med takstein, men under ligger det opprinnelige taket intakt. I endeskjøtene av bordene ligger ullstoffet i en blanding av leire og tjære.
Da det viste seg at stoffet stammet fra et ullseil var spenningen stor om dette kunne være det dårlige seilet Asbjørn Selsbane fikk av Tore Sel etter at han hadde tatt Asbjørns gode seil! Imidlertid kunne karbon 14 dateringene avkrefte en slik teori. Flere dateringer ble foretatt og de samlet seg rundt 1390-1400 e.Kr.
Ullstoffet ble tidlig tolket som et seil, og ut fra skjæringen på stoffet mot sømmene er det klart at det ikke har vært rektangulært. Trondenesseilet representerer restene av en svært gammel tradisjon, og er unikt av sitt slag i landet. Basert på gammel kunnskap fra Shetland, Færøyene og kystnorge ble seilet rekonstruert av Amy Lightfoot. To seil ble laget, et til tendringen «Sara Kjerstine» og et til Skudelev 3 kopien «Sif Ege». Ulla ble tatt fra utegangar-sau og den videre prosessen fram mot ferdig seil ble gjort på tradisjonelt vis.