Lukk

Kulturlandskapet THS

Laugen ble isolert fra havet ca. 3000 år før nåtid, og gikk fra å være havbunn til en innsjø med ferskvann.

Navnet på den idylliske innsjøen ved Trondenes kirke har muligens flere opphav. Gammelnorsk løgr betyr vann/sjø, mens laug betyr bade eller badeplass. Ifølge sagnet ble de første kristne i vårt område døpt i Laugen i år 999 da Olav I Tryggvason foretok sin reise i Nord-Norge.

Vegetasjonens historie på Trondenes

Deler av Trondeneshalvøya sto under vann mens isfjellene drev i fjordene på slutten av siste istid, for ca. 12.000 år siden. De dominerende plantene under denne pionertiden var lav, mose og spredte forekomster av hardføre blomsterplanter: Valmuer, sildrer, rublom og fjellarve er eksempel på slike planter. De fleste av slike planter må vi nå opp i fjellet for å finne i dag, men et par vokser fortsatt på Trondenes. Rødsildra vokser på strandbergene og en enkelt forekomst av snøslidre finnes i Sølvskjeivågen.

I løpet av den neste perioden på 6000 år som var uten betydelig menneskelig påvirkning, etablerte de fleste av dagens planter seg på Trondenes. De varme klimaperiodene i denne perioden mellom 10 000 – 4000 f.nåtid gav mulighet for mange varmekjære arter til å etablere seg. Noen finnes her ennå; gullstjerne, lerkespore, vill-lin og sølvmure lever nær sin absolutte nordgrense i dag.

De første menneskene på Trondenes har dukket opp en gang like etter isen trakk seg tilbake. Det viser mange funn både sør og nord for vårt område. Deres påvirkning på plantelivet har vært beskjeden frem til man introduserte husdyr og jordbruk. Når dette skjedde er et mye diskutert spørsmål. En pollenanalyse fra Laugen viser at jordbruket begynte å påvirke vegetasjonen for om lag 2500 år siden. Skogen måtte vike og vi får innslag av ugras og andre kulturplanter.

Dyre- og fugleliv ved Laugen

Flere pattedyr kan observeres ved Laugen. I tillegg til smågnagere er det observert både oter, mink, rev og hare. Elgbestanden er stor og det er ikke uvanlig å se beitende elg i vannkanten.

Blant insektene er mauren den man først legger merke til. Selv om skogsmauren kan være en plage viser den at naturen er i balanse. Dessuten er sjansen for lauvmakkangrep i maurrike områder som Trondenes helt minimale. Ellers er det store antallet blomsterplanter årsaken til at sommerfuglene trives godt her.

Fuglelivet i tilknytning til Laugen og Altevågen er spesielt rikt. En tur langs Laugen med fuglebok og kikkert er en spennende og lærerik opplevelse. Laugen blir av fuglene brukt til både matleting og hekking. Siv og vegetasjon rundt sørbredden gir godt skjul for hekkende andefugler. Både stokkand, krikkand, sjøorre og horndykker hekker her på en gang. Det er totalt registrert 42 fuglearter i og rundt Laugen:

Bjørkefink, Bokfink, Brunnake, Enkeltbekkasin, Fiskemåke, S/hv fluesnapper, Rødstrupe, Gråhegre, Gråmåke, Gråsisik, Gråspurv, Gråtrost, Havørn, Heipiplerke, Hettemåke, Horndykker, Kjøttmeis, Krikkand, Kråke, Linerle, Løvsanger, Makrellterne, Måltrost
Ravn, Rugde, Rødvingetrost, Sidensvans, Siland, Sivsanger, Sivspurv, Sjur, Sjøorre, Snøspurv, Spurvehauk, Stær, Svartbak, Svarttrost, Taksvale, Tjeld, Toppand, Vipe

Beiteprosjekt i kulturlandskapet

På Trondenes er det gamle kulturlandskapet forholdsvis godt bevart. Botanisk sett er området en liten oase, med rundt 200 forskjellige bregner og blomsterplanter, hvorav flere er ganske sjeldne her nord. Det som truer dette bildet i dag, er at den tradisjonelle bruken er opphørt. Den tidligere aktive beitingen holdt de åpne partiene i skogen som urterike plantesamfunn.
Sommeren 2008 startet museet opp med et beiteprosjekt i området mellom prestegårdstunet og Laugen. Området ble gjerdet og utegangersau eller gammel norsk sau beitet i området. Prosjektet har pågått hver sommer siden oppstarten, og inkluderte etter hvert også kalver av typen nordlandsfe.

© STMU 2022 - All rights reserved  

Skip to content