Nausttuftene i Altevågen
De to store nausttuftene i Altevågen spiller en viktig rolle i Trondenes sin historie. Tuftene ligger 40 meter fra hverandre og har opprinnelig vært 18 og 30 meter lange med innvendig bredde på omlag 3 meter. Det som idag fremstår som u-formede jordvoller er restene av veggene i naustene. Disse har vært laget av torv og stein som støtte for taksperrene. Det er fascinerende at størrelsen på de to naustene stemmer så godt med sagabeskrivelsene av Asbjørn Selsbane og hans to skip. «Stornaustet» på 30 meter har rommet et skip av store dimensjoner. Denne alene bekrefter at Trondenes var en høvdinggård i vikingtid.
Det er foretatt to arkeologiske utgravninger i «stornaustet». Utgravingen i 1952 var ved Tromsø Museum. Utgravingen i 1995, ved Sør-Troms Museum, ga flere funn og gode resultater. Ved nausttuftene ligger også restene etter 5 gravrøyser. Sammen med restene etter den såkalte «Selsbanehaugen» nærmere Laugen er dette de eneste bevarte gravminnene fra førkristen tid på Trondenes.
Selsbanehistoria fra Snorres Kongesagaer
Asbjørn Sigurdsson arvet den store gården på Trondenes 18 år gammel. På grunn av kongens forbud mot å føre korn til Hålogaland dro han i 1022 med en byrding han eide til Sola for å kjøpe korn hos onkelen sin, Rygekongen Erling Skjalgsson.
På tur heim ble han overmannet av Tore Sel, kongens mann på Avaldsnes, som tok fra han last og seil. Året etter dro Asbjørn med langskipet sitt og 90 mann for å hevne.
Skjærtorsdag kveld hogg han hodet av Tore Sel foran øynene på kongen i kongsgården på Karmøy. Ved hjelp av Erling Skjalgsson og 1500 vel væpna menn slapp Asbjørn unna med livet, men måtte ta Tore Sels plass på Avaldsnes. Asbjørn fikk dra heim til Trondenes, men trosset kongen og vendte aldri tilbake til Karmøy.
På vei hjem fra Vågan 1024 møtte han to av kongens menn, som kastet et spyd fra det ene skipet til det andre og drap Asbjørn. Han ble ført til Trondenes der mora hans, den mektige Sigrid Skjalgsdatter, ga spydet som hadde drept han til Tore Hund med følgende ord:
”Her er det spydet som stod igjennom Asbjørn, sønnen min, og det er blod på det ennå, så det blir lettere for deg å huske hvordan det høver i det såret du så på Asbjørn, din brorsønn. Om du vil gjøre et karsstykke nå, så lot du dette spydet gå ut av hendene slik at det kom til å stå i brystet på Olav Digre. Og det sier jeg, du skal være hver manns niding om du ikke hevner Asbjørn.”
Tore Hund drepte senere Karle med spydet Selshevneren og i slaget på Stiklestad ga han Kong Olav banesåret med ett spyd opp under brynja.
Før Stiklestadslaget sa Tore Hund: «Jeg minnes nok de menn jeg har mistet, kong Olav har tatt livet av fire menn som alle sammen var gjæve i stilling og ætt: Asbjørn, brorsønnen min, Tore og Grotjard, søstersønnene mine, og Olve, far deres, og alle disse skylder jeg å hevne.»