Om utstillingen:
Skoleinternatene var en løsning for å gi alle barn spredt rundt i Nord-Norge tilgang til utdanning, men de ble også brukt som et verktøy i fornorskningspolitikken. Samiske og kvenske barn ble presset til å legge bort sitt språk, sin kultur og sine tradisjoner for å tilpasse seg en norsk identitet. Å bli fratatt sin kultur og sitt språk i ung alder kan ha store konsekvenser for ens selvbilde og identitet.
Utstillingen ‘Alltid en fremmed’ viser hvordan denne delen av vår historie fortsatt kaster skygger over dagens samfunn. Ved å lytte til stemmene til tidligere internatbarn, kan vi få en bedre forståelse av hvordan disse erfaringene har formet oss som mennesker. Gjennom personlige beretninger får vi også et innblikk i livet på internatene.
Fakta om skoleinternatene i Nord-Norge:
- At alle barn i Norge skulle gå på skole og lære å lese og skrive ble et sentralt mål for myndighetene fra midten av 1800-tallet.
- På begynnelsen av 1900-tallet ble de første statlige internatskolene bygd i Finnmark.
- Internatskoler ble bygget i hele landet, men Nord-Norge var i en særstilling. Med store avstander, spredt bosetting, lav folketetthet og dårlig utbygde transportforbindelser ble internatskoler sett på som den eneste muligheten for å sikre utdanning og skole til alle.
- Internatskolene var det viktigste verktøyet i myndighetenes fornorskningspolitikk. Dette fikk store konsekvenser for samer og kvener i landsdelen.
- Undervisning på samisk ble først vanlig på slutten av 1980-tallet.
- For kvenene ble det åpent for undervisning i eget språk på 1990-tallet.
- Den siste internatskolen i Finnmark ble lagt ned i 1999.
Utstillingen er laget av Norges arktiske universitetsmuseum
UiT Norges arktiske universitet